Kjærligheten - en god sirkel!

Kjærliheten er ikke det at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder. Mine kjære, har Gud elsket oss slik, da skylder også vi å elske hverandre. Ingen har noen gang sett Gud; men dersom vi elsker hverandre, blir Gud i oss, og hans kjærlighet er fullendt i oss. (...) Gud er kjærlighet, og den som blir i kjærligheten, blir i Gud, og Gud i ham. (1.Joh 4,10ff)

Vi løfter våre hender til Gud. Vi lovpriser hans navn. Vi legger oss på en madrass og soaker som en svamp. Vi setter oss ned på rommet og vi ber til ham. Vi tar oss en tur ut i hans underfulle natur og slås av beundring når vi ser alt han har gjort for oss. Gud slutter aldri å gi oss sin kjærlighet, og min kjære pastor Vidar, mener at vi faktisk også er ganske flinke til å ta i mot hans kjærlighet og pleie vårt åndelige forhold til Gud.

Likevel synes mange av oss at det er tomt. At vi lengter etter å høre Guds stemme. Lengter etter å vikrelig kjenne at Gud er i oss og at vi er i Han og at hans kjærlighet virkelig er fullendt i oss.

Hvis noen husker inn, opp, ut trekanten, mener nok Vidar at opp-biten hos mange egentlig er ganske i orden. Selv har jeg alltid tenkt at om noe er nøkkelen til alt det andre, så må det være bønnen....

Men så sier Vidar, det vi trenger det er å virkelig elske hverandre, å gå ut, og å vise kjærlighet til alle disse menneskene rundt oss som er ensomme, som er deprimerte, som ikke kjenner Gud og som så sårt trenger litt kjærlighet og omsorg. Tenk deg at noen ber deg om å besøke en gammel dame på et gamlehjem som vet hun skal dø om en måned, og som ikke har noen venner eller noen familie, men sitter ganske så alene på sitt rom og venter på døden. Vel Jesus har vel egentlig om ikke direkte med disse ord, allerede bedt deg om å gjøre dette. Men jeg må innrømme at for meg er dette en utfordring, som jeg ikke vet om jeg klarer å ta...Men for å klare det er jeg ganske sikkert på at jeg hadde satt meg ned noen ekstra minutter sammen med Gud, og bedt han om hjelp, og lagt det hele i hans hender. Kanskje hadde jeg også tatt fram bibelen for å finne noen tips om hva jeg kunne si til denne gamle damen.

Vidar sitt poeng er: Vi må dele og bruke av den enorme kjærligheten vi får av Gud. Det må liksom komme ut for at det skal bli plass for ny kjærlighet fra Gud. Hvis ikke blir det bare pustet inn den gamle samme kjærligheten....(kanskje litt dårlig bilde, men jeg håper dere forstår poenget..)

Bibelen sier. Elsk hverandre! Elsk dine fiender! Elsk din neste som deg selv! Når jeg leser dette tenker jeg ofte..hjelp! vanskelig....Men bibelen sier også, kjærligheten er ikke at vi har elsket Gud men at Han har elsket oss. Så Gud elsker oss først, så elsker vi hverandre, og så, når vi elsker vår neste, da er det at Guds kjærlighet er fullendt i oss. En meget fin sirkel, der alt starter og ender med Gud, bare det at sirkelen slutter seg om en del mennesker også!